Jeg kjenner på det selv – uroa i verden, og uroa i meg. Det er som om mye av det vi før tok for gitt, nå vakler. Gamle allianser smuldrer, nye konflikter vokser fram. Jeg oppfatter tendenser som skremmer; nasjonalisme, mistillit og angrep – ofte med anført støtte i religion.
Hva betyr kristen tro og etikk i alt dette ?
Har den noe å si – ikke bare for meg, men for samfunnet? Kan kristen tro og etikk faktisk være noe som gir retning, mot, kanskje til og med motstand – når mørket brer seg?
Jeg ser frem til årets Prosess-konferanse, der vi våger å snakke ærlig – om tro, om uro, og om livet slik det faktisk kjennes. For det er mye som skjer. Og det former oss alle.
En spennende avslutning
Jeg gleder meg særlig til avslutningen, når Henrik Syse kommer. Han er en tenker som kombinerer filosofi og tro på en måte som gjør det både klokt og nært. Det kommer til å bli både til ettertanke og håp – helt sikkert blandet med gode smil også.
Jeg gleder meg til Prosess Uro.
Håper vi sees!
