Det skal handle om uro. Kanskje til og med om kaos.

Hva skjer med oss og troen når alt forandrer seg, både der ute og inni oss? Hva med tryggheten og trøsten vi kanskje pleide å føle? I troen, i menigheten. I landet vårt. I NATO. I verden?

Hva skjer med tro og «hjemmefølelse» om vi eller samfunnet flytter seg raskere enn menigheten? Når det blir et gap mellom hvem vi er og hvem vi var? Når noen svar virker … ja…foreldet, rett og slett?

Hvor mange ulike «barnerom er det egentlig «i min fars hus» når alt kommer til alt?

Er det fremdeles plass til alle oss som vokste opp der?

Som vanlig vil Prosess være både nådeløst ærlig og ærlig trøstende. Tro KAN være en mektig positiv kraft i både eget liv og storsamfunnet, selv når både troen og samfunnet av og til likner mer på en byggeplass, en rivningstomt eller et bombenedslag, enn på et vakkert slott med park rundt. Og om du er litt der nå, eller kjenner noen som er der, er du ikke alene.

Vi lover ingen endelige svar. Men litt trøst skal du få!

Hold av 4. oktober på Fornebu.